Hjem arrow Artikler - Innhold arrow Sosialsaker på godt og vondt arrow Jeg har alltid vært fattig, men nå er jeg ikke lutfattig

Søk

Takk for hjelpen

Netbox
Jeg har alltid vært fattig, men nå er jeg ikke lutfattig PDF Skriv ut E-post
Saturday 03. June 2006
Fra Bergens Tidende : Av Ingeborg Rydsaa
Publisert: 01.12.2004

-Jeg har alltid vært fattig, men nå er jeg ikke lutfattig

Fredag 26.november, Robin Hood-huset: midt i applaus og blomsteroverrekkelser står en stillferdig dame. Lavmælt leser hun opp et dikt om hvordan det er å fryse på beina og ikke ha penger til å kjøpe sokker.
- Da jeg gikk på sosialen, besto helgekosen i én liten pils. Halvparten drakk jeg fredag og resten lørdag, forteller Bente Simonsen.

Uken etter møter vi henne på Torg-allmenningen. Bente Simonsen, styreleder i Robin Hood-huset, er en feiret kvinne for tiden. Ved Sjøfartsmonumentet vaier en våt og nytent julegran. Simonsen vaier nesten litt, hun også. Bevegelsene er langsomme og stemmen lavmælt og kontrollert.

Til himmels med uføretrygd

51-åringen lider av utmattelsessyndrom, en sykdom som gjorde henne helt arbeidsufør tidlig på 90-tallet. Hun måtte gå på sosialstønad for å få endene til å møtes, og først i 1996 ble hun uføretrygdet. Uføretrygden medførte et dramatisk hopp i inntekten. Simonsen fikk vel 2000 kroner mer å leve for i måneden.

- Det var som å komme til himmelen, en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Sønnen min og jeg var fremdeles fattige, men ikke lutfattige, forteller hun stille til Bergens Tidende.

Den vevre kvinnen beskriver de seks årene som sosialklient som «terror».

- Jeg frøs, hadde ikke penger til å kjøpe klær og det var vanskelig å få matbudsjettet til å gå rundt. For å få betalt regninger måtte jeg knipe inn på maten, og jeg hadde problemer med å gi sønnen min det han trengte. Jeg fikk angst for uventete utgifter, som et tannlegebesøk eller et bursdagsselskap.

Lederen i Aksjonsgruppen mot sosial nød ser alvorlig opp fra kaffekoppen. Så forteller hun om sykdommen som begynte snikende allerede på 80-tallet.

- Jeg pleier å si at det er som å gå rundt med en konstant influensa i kroppen. Sykdommen gjør at jeg må få unna dagens gjøremål innen klokken tolv. Jeg står opp, drikker kaffe, leser avisen og gjør organisatorisk arbeid. Hver dag tar jeg en telefon til medarbeiderne mine. Etter det er jeg trøtt resten av dagen.

Lavmælt lobbyist

Simonsen finner likevel styrke til mye. Som leder i Aksjonsgruppen mot sosial nød og styreleder i Robin Hood-huset, gir hun ansikt og stemme til de fattige. En lavmælt lobbyist som gjennom ni år har gjort inntrykk i politiske møterom og korridorer. Under åpningen av Robin Hood-huset i forrige uke var det ingen som høstet så mange lovord som nettopp henne. Hva er det som driver henne?

- Minnet om alle de vonde årene jeg hadde som sosialklient. Og håpet om at dette systemet skal ta slutt en gang. Staten har råd til å bli kvitt fattigdommen. Det vet jeg, og det driver meg.

Simonsen kjemper for at det en dag skal bli innført en garantert minstetrygd i Norge. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning bør denne være på 125. 000 kroner i året. Simonsen selv ligger godt under denne grensen.

Likevel har hun det fint nå. I alle fall økonomisk.

- Min drøm er å bli frisk. Før var jeg veldig aktiv, jeg sprang på fjellet med en gang anledningen bød seg. Det er trist å ikke ha krefter til å kunne gjøre det mer.

De fattiges talsperson smiler. Sier at hun håper Robin Hood-huset kan hjelpe de fattige ut av isolasjonen. For det står fremdeles mye arbeid igjen for å bedre livsvilkårene til dem som faller utenfor. Og snart er det jul.
 
< Forrige   Neste >

Vil du hjelpe oss?


 Vi er avhengig av frivillige bidrag for å kunne drive foreningen. Vil du hjelpe oss?
Les mer her

Forslag til undertekst



På vei til kemneren?

 

Hva mener du ?

Er NAV en del av fattigdomsproblemet?
 
Eksterne lenker: Page: /innhold/sosialsaker-pa-godt-og-vondt/-jeg-har-alltid-vart-fattig-men-na-er-jeg-ikke-lutfattig/ :