|
Fattige stiller krav til Bjarne Håkon Hanssen |
|
|
|
|
onsdag 31. mai 2006 |
Pressemelding fra Foreningen Fattignorge
Skrevet 13.1.2006
De fattige vil stille krav til Bjarne Håkon Hanssen
”Jeg viser respekt og verdighet for de fattige ved å stille krav”. Dette sa statsråden på Fattigdomshøringen 9.1.06. De han har respekt for og og viser verdighet er sikkert hans venner. Da er de fattige hans venner. De trenger sårt mange nye venner som vil dem vel. Det jo vanlig at man forteller andre om sine venner. Det har statsråden også gjort - i pressen.
- De skal selvsagt få hjelp til å holde seg i live, men de kan ikke regne med mer
- Sosialkientene må stå opp om morran
- Jeg vil være nådeløs mot dem som nekter å skrive under på en velferdskontrakt
- Satsene må gi signaler om at det ikke er attraktivt å gå på sosialhjelp
- Folk skal merke at er kommet en ny sheriff i byen
Når han behandler sine gode venner på denne måten kan det se ut som om hverdagen må fortone seg ganske grå og trist for de som ikke er fullt så gode venner.
De fattige vil også vise sin respekt og verdighet for statsråden. De vil stille krav til ham. Noen av kravene kan jo være :
- 40 kroner dagen til mat og frukt gjør folk syke. Satsene må økes straks
- at alle som mottar sosialhjelp skal få spise seg mette
- at de som er syke får dekket sine utgifter til medisiner og egenandeler
- at de som trenger det får dekket fysioterapi og fullverdig tannbehandling
- at de som er syke og har et fordyret kosthold får dekket dette
- at alle får den samme behandlingen uansett hvor de bor
- at han lytter til de som forteller hva som ikke fungerer og gjør noe med det
- at han straks sørger for at de fattige får et verdig liv og sosial inkludering
Statsråden respekterer privatlivets fred. De fattige har notert seg at statsråden ikke vil plage dem i tide og utide. Han skriver ikke til dem, han ringer ikke og han kommer ikke på besøk for å se hvordan hverdagen deres er. Han kommer ikke innom og hjelper dem med å skrive søknader. Han er ikke der for å dele sorgen med dem når avslagene kommer. Han er ikke der for å hjelpe til med å skrive klager til fylkesmannen eller andre instanser. Han er der bare ikke. Han byr ikke frem noen skulder å gråte ved når depresjonen og angsten for fremtiden setter dem ut av spill og livslysten forsvinner. I stedet stiller han krav og sier han skal være nådeløs for å få dem til å finne arbeide. Vi kan jo foreslå at han fortsetter å vise muskler overfor denne svake gruppen som ikke kan forsvare seg. Da kan han hente de sykeste på båre for å få dem i jobb - så alle forstår at han ikke farer med tomme trusler. Ydmykhet er kanskje et svakhetstegn i inkluderingsministerens øyne? |
Artikler - Innhold 
