|
Kan sosialministeren ha rett? |
|
|
|
|
tirsdag 30. mai 2006 |
Pressemelding fra Foreningen Fattignorge Skrevet 7.1.06
Kan statssekretæren og sosialminsteren ha rett ?
Statssekretær Laila Gustavsen sier til media at hun har tillit til at det er kommunen som både kan se behovene best, og gi den sosialhjelpen som trengs. Sosialministeren ser ut til å applaudere at 2 av 3 kommuner vil kutte i sosialhjelpen.
Forumet Fattignorge holder på med en undersøkelse i kommunene der vi vil finne ut om det er mulig å betale det det koster å leve og ha et anstendig liv med de pengene man får. Har hver kommune foretatt en ansvarlighetsvurdering av de satsene de bruker ? Resultatene så langt er skremmende. Forsvarlighet ser det ikke ut til at alle er like opptatt av for å si det forsiktig. Svært ulik praksis og en meget stor grad av skjønn gir urimelige utslag og stor forskjell i levekår alt etter hvilken kommune du bor i. Meningene om statens rolle og ansvar er også svært ulike.
Staten v/ departementet forteller at det ikke er knyttet budsjettmateriale til de statlige veiledende livsoppholdsatser. Det henvises også til at det er kommunene som fastsetter satsene, som derved synes ansvarlige. Det oppfattes som om ansvar både pulveriseres og skyves til nestemann. Som skyver tilbake så godt de kan.... Sosialhjelpmottakerne er de store taperne i denne stillingskrigen. Menneskelige hensyn og livskvalitet ser det ikke ut til å være plass til i dette systemet.
La oss nå nå anta at både statssekretæren og sosialminsiteren har rett. At det er deres virkelighetsoppfatning som gjelder. La oss legge tilside alle undersøkelser, og klare advarsler fra forsker og andre som vet noe om dette. Glem enkeltsaker og alt som har vært oppe i media som forteller at ”pasienten sosialhjelpen” er meget syk. La oss anta at dette er fri fantasi også fra rundt 135 000 brukere som gjerne fremstilles som unnasluntrere og rusmisbrukere.
Bevisbyrden påhviler statsekretæren og sosialministeren. Det burde være svært lett å bevise påstandene om virkeligheten er slik de hevder. Såfremt både staten og kommunene mener de ikke har noe å skjule ber vi om å få tilgang til vedtak fattet over tid ved landets sosialkontor straks. Vi vil snakke med brukerne og få en stemningsrapport. Vi vil få brukerne til å beskrive hvilke erfaringer de har og hvordan de blir behandlet på godt og vondt. Det er bare den som har skoen på som vet hvor den trykker.
Vi utfordrer sosialminsteren og regjeringen til å stå frem og legge til rette slik at vi får slikt innsyn straks. En oppklaring om virkeligheten og hvor ansvaret egentlig ligger er helt nødvendig for at regjeringen skal sitte igjen med et snev av troverdighet. Vise sin politiske vilje til håndtering av fattigdommen i Norge. |