Denne glorifiserte fremstillingen er nok et bevis på at de har gått glipp av det vesentlige poenget – at det er ordførerenes og kommunale vedtak over tid som har skapt situasjonen. Sosialhjelpen har stått mer eller mindre stille i minst 14 år mens levekostnadene øker. Kommunen ser derfor ut til systematisk å holde ca. 135 000 sosialhjelpmottakere og deres familier utenfor den lønns- og velstandsutvikling samfunnet ellers har opplevet. Når satsene er så lave blir det ekstra dramatisk. Dokumentasjonen finner vi i tall vi har mottatt fra kommunene. Se tabell nederst.

Vi har arbeidet med sosialsatsene for samtlige av landets kommuner i perioden 1992 – 2005. Resultatet burde få den dypeste skamrødmen frem i kinnene til den mest ihuga tilhenger av kommunal nærhet og sosialhjelp.

Noen kommuner ikke har oppjustert satsene på 14 år. I tillegg er det et fåtall som til en viss grad har holdt følge med økningen i konsumprisindeksen, og et fåtall som har en reell ”lønnsvekst”. Der lønnsveksten er størst er i kommuner som har hatt ekstremt lave satser, rundt 2000 kr. i 1992.

Kommunene kan ikke dokumentere at satsene er forsvarlige. Vi har foretatt undersøkelse i kommunene der vi etterspør et budsjett for livsoppholdssatsene. Mange forstår ikke hva vi spør om og sender livsoppholdssatsene. Noen sier ”men dette er jo umulig”. Andre har forsøkt seg, men får ikke regnestykket til å gå opp. En kommune får et sluttbeløp på kr. 530 pr. mnd. eller kr. 18 pr. dag som skal gå til ”klær og sko”. Andre poster er uteglemt, slik at i tillegg til klær og sko skal det også dekke møbler og annet innbo, kjøkkenutstyr, fritidsaktiviteter som også inkluderer bøker/ cd mm, avis, husholdningsartikler og hygiene, hårklipp,reiseutgifter og sosial inkludering. Dessuten reparasjoner og vedlikehold, internett og uforutsette utgifter. For 18 kr. blir det ikke en busstur en gang... Har saksbehandlerne kjennskap til levekostnadene i det virkelige liv ? Hvorfor kan ikke ordførerene erkjenne virkeligheten ? Det er det kommunale selvstyret og manglende kontroll/ instruering fra staten som har ført til at kommunal sosialhjelp har spilt fallitt og idag er mer et straffetiltak enn et hjelpetiltak.

Hvordan har dette ustraffet fått lov til å utvikle seg ?
Det hviler et meget stort ansvar på kommunene – et ansvar som de etter vår oppfatning løper fra med syvmilsstøvler. Og staten toer sine hender og sier det er et kommunalt anvar. Kommunene har etter vår oppfatning derved bevist at de ikke er i stand til å gi denne gruppen en forsvarlig behandling. Dette henger kanskje sammen med den oppfatningen av sosialklienter som en gjeng rusmisbrukere som vi ofte hører. Vi føler at Bjarne Håkon Hanssen også heller bensin på bålet gjennom simpelheten i hans retorikk som eksempelvis ” De skal selvsagt få hjelp til å holde seg i live, men kan ikke regne med mer” . ” Jeg vil være nådeløs mot dem som nekter å skrive under på en Velferdskontrakt” og ” Folk skal merke at det er kommet en ny sheriff i byen” At det stadig diskuteres ”minstesatser” gir et klar inntrykk av at sosialklienter er mennesker som bare fortjener smuler fra velstandssamfunnets sprengfulle pengekiste. Vi trenger en opprydding i begreper og holdninger.

Andre toner i opposisjon. I Stortinget 10.10.02 sa Bjarne Håkon Hanssen .” Norge har et fattigdomsproblem. Mange mennesker i Norge lever daglig i økonomisk nød. Det må vi ta på alvor. Det er det vår plikt å gjøre noe med. Det behøver ikke å være slik. Norge har ressurser nok til å avskaffe økonomisk nød.” Videre : ” Også vi i Arbeiderpartiet skal være ydmyke når vi snakker om fattigdom. Det er lett å se at Regjeringen er på feil spor.” Vi har ikke sett noe til ydmykheten – snarere tvert i mot..

Forskjellen i liv og lære er stor. Nå skal de fattige få hjelp ! Bjarne Håkon Hanssen sa i 2002 at det var hans plikt å avskaffe økonomisk nød. Det er nok bare det at han glemt det. Løftebrudd er pinlige saker. Vi minner han herved om det nå. Og at regjeringen er på feil spor er vi helt enige i. Både den forrige og den vi har nå.

Mens Bjarne Håkon Hanssen ordner opp, må ordførerene komme på banen og forklare hvorfor de nekter de fattige de samfunnsgoder de til overmål har gitt seg selv. Hvordan rettferdiggjør de at de som mange av oss oppfatter som overgripere skal få fortsette med det? Tallenes tale er klar. Ordførerenes argumentasjon skal være svært overbevisende. Fra vårt ståsted må staten umiddelbart overta sosialhjelpen og kommunene prøves for retten.

Tabellene finner du her.