|
Verre å være fattig på bygda |
|
|
|
|
lørdag 03. juni 2006 |
Fra Nationen - Skrevet av
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Skrevet den 30.12.2005
FAT T I G N O R G E
Verre å være fattig på bygda
– Det er verre å være fattig iBygde- Norge enn i byene. Det hevder Georg Rønning, en av initiativtakerne til aksjonen Fattigopprøret.
Rønning, som bor i Maura i Nannestad kommune, stod selv fram som fattig i et Dagsrevyinnslag rett før jul. Han har engasjert seg kraftig i fattigdomssaken, og driver sammen med en håndfull andre ildsjeler internettforumet
http://fattignorge.no. Han har også tatt initiativ til et fattigopprør som rett før jul ble lansert med støtte fra en rekke framstående akademikere og jurister. – Etter hvert som det vi holder på med har blitt kjent, har vi fått stadig flere henvendelser fra fattige i Norge. Mange av henvendelsene handler nettopp om at det er føles tyngre å være fattig på bygda enn i byen, forteller Rønning.
Mer synlig
Han peker på at det mange steder fortsatt er belagt med skam å være fattig. – I byen er det lettere å stikke seg vekk, mens det på bygda føles ydmykende å bli sett på vei til sosialkontoret. Mange velger i stedet å lide i fred, sier Rønning, som tror det er mye skjult fattigdom på bygda.
– Vi trenger åpenhet rundt dette. Selv har jeg bare opplevd støtte fra lokalsamfunnet etter at jeg stod fram som «mannen med det tomme kjøleskapet» på Dagsrevyen, sier han.
– Det er ikke slik at det bare er rusmisbrukere som er fattige. Du kan bli fattig fordi du er for syk til å arbeide, eller fordi du har mistet jobben av en annen grunn. Det kan like godt være naboen din som er fattig, legger han til.
Ikke på døra
Frelsesarmeen hjelper fattige over hele landet. Informasjonsansvarlig Knud Wilander synes Rønning har gode poenger.
– Vi har ikke gjort noen undersøkelser på dette området, men ut fra personlig erfaring tror jeg det ofte føles mer ydmykende å be om hjelp i mindre samfunn der alt er så mye mer synlig, sier Wilander, som selv har hatt tjeneste på mindre steder som Harstad og Melbu. Korpsleder Kim Petter Blakstad i Frelsesarmeen i Måløy bekrefter bildet.
– Situasjonen er ofte ganske prekær når folk kommer til oss. Folk kommer kanskje i en sen nattetime og ringer på. Mange av disse personene har ikke en gang oppsøkt sosialkontoret, sier Blakstad til NRK Sogn og Fjordane. Han opplever at mange av de som tar i mot hjelp, ikke vil at Frelsesarmeen skal komme på døra med mat eller annen hjelp.
– De fleste vil ikke ha hjelp til å få kjørt dette hjem. Grunnen er at det på mindre plasser gjerne er slik at fattigdom blir synlig, og for naboen vil det være lett å se at det blir tilkjørt mat, sier Blakstad.
Store forskjeller
- Det vi vet er at fattigdom oppleves verst der forskjellene mellom rik og fattig er størst. I kommuner der mange har høye inntekter, som Asker, Bærum og en del steinrike vestlandskommuner er dette et stort problem, sier informasjonsansvarlig Stig Rusten i Velferdsalliansen.
– Kombinerer en dette med bygdedyret kan det bli svært tungt, legger han til. Rusten peker på den andre siden
at det er store forskjeller i Bygde-Norge.
–Men i samfunn der de fleste tenker og mener det samme, kan det være ekstra belastende å skille seg ut som fattig. Men slike homogene samfunn kan en også finne på større steder, ja til og med i enkelte bydeler i Oslo, påpeker Rusten. |
Artikler - Innhold 
