|
Kommunal Rapport - Kommentar av Karin Andersen (Sv) |
|
|
|
|
lørdag 03. juni 2006 |
Kommentar av Karin Andersen (Sv) - leder av sosialkomiteen.
Skrevet 29.03.2006
Saken i dagens kommunal rapport viser 3 viktige ting.
De fattigste er utsatt for en negativ spiral fordi kommunen ser mer til naboen og virkningen av å ligge litt over dem, enn til folks reelle behov for penger til helt nødvendig livsopphold. Men det paradoksale i dette er jo at frykten for at satsene skal bli for gode, hindrer det vi alle ønsker, nemlig at folk skal komme seg ut av en så vanskelig livssituasjon.©
Konsekvensene av fattigdom er økonomisk hengemyr, helseproblemer, knekket selvtillitl og manglende tro på framtida og at det finnes en vei ut. disse konsekvensene av fattigdom hindrer folk i å komme seg videre og snu en vanskelig livssituasjon. Ingen blir frisk, rusfri og får jobb av å være lutfattig og totalt eksludert fra sosiale aktiviteter.
Det andre er at kommunene behandler nødvendige utgifter ulikt. Det gjelder også helt nødvendige utgifter til helstjenester og tannbehandling. Dette er ikke akseptablet med forskjellbehandling på så nødvendige behov og som det åpenbart ikke er mulig å dekke ved dagens veiledende sats.
Det er få om noen som mener det har noe særlig med lokaldemokrati å gjøre å sikre livsopphold til folk som ikke har inntekt de kan leve av. Derimot er sosialfaglig oppfølging der kommunene har sin styrke og en rolle.
Satsene er for lave og har nesten ligget flatt i mange år. De må opp.
I tillegg må vi få på plass et system med Velferdsskontrakter slik at folk både får en inntekt de kan leve av og et aktivitetstilbud som kan bidra til et bedre liv og til å få muligheter til å brukes sine evner og ressurser til beste for seg selv og andre. ( sitat slutt) |
Artikler - Innhold 
