Fra Foreningen Fattignorge
Skrevet 26.03.2006

Vi kommer tilbake til artikkelen i Aftenposten 23.03 der leder av Kommunenes Sentralforbund. Halvdan Skard er bekymret for at forskjeller i levekostnader vil gjøre det slik at faste sosialhjelpsatser ikke vil ivareta intensjonen om likeverdige tilbud til dem som trenger det. Ordførere som deltok i konferansen ser ut til å støtte dette synet.

Vi tror begymringen er ugrunnet. Om vi ser på trygdesystemet opererer man med faste satser som er like over hele landet. Vi kan ikke erindre at det har vært noen store trygdeopprør der man forlanger at trygden skal bli kommunal for å få likeverdig behandling. Det får de nettopp gjennom trygdesystemet - i skarp kontrast til den kommunale sosialhjelpen som har dramatiske regionale forskjeller.

Om en byråkrat sklir på et bananskall og er så uheldig at han blir uføretrygdet vil han motta sin uføretrygd og som alle andre trygdede uten krav til at han skal feie gater, vikariere som kirketjener eller tvinges til å undertegne en såkalt Velferdskontrakt for å motta en ytelse han i utganspunktet skal kunne leve av fra det offentlige. Vi har vanskelig for å følge resonnementet at den som av ulike grunner mottar sosialhjelp, som vi mener er så lav at han ikke kan leve av den, derimot skal tvinges til å gjøre alskens sprell som kommunene måtte pønske ut for at skal være verdig til å ta i mot en ekstra ytelse. Etter dagens signaler vil den likevel neppe vil gi rom for et livsopphold som er vanlig i samfunnet ellers. Det kan minne litt om litt om hundedressur, der hunden får en godbit når matfar er fornøyd med øvelsen. Det føyer seg inn i den stigmatiseringen de fattge opplever, de er bare den skabbete hunden som får komme til matfatet når alle de andre har spist.

Vi formoder at både Halvdan Skard og ordførerene er kjent med hvordan sosialkontoret regner ut livsoppholdet. Da holder man boutgifter som husleie og strøm utenfor. Det er vel de utgiftene som har de største regionale forskjellene Livsoppholdet er de pengene som skal dekke alle levekostnader, unntatt boutgifter.

Vi har vanskelig for å forstå at når utgangspunktet er så lavt som ca. 4200 kr. pr. måned for en enslig skal forskjellene i levekostnadene gjøre særlig utslag. Kjøpekraften er likevel minimal.

Det argumenters også med at det er så mye dyrere å leve i store byer. Det forundrer derfor at ordførerene ikke har latt satsene gjenspeile dette. I oversikten under ser vi klart denne forglemmelsen. Statistikk fra SSB.