Et av slagordene til NAV sier "Vi gir mennesker muligheter". Mulig det, men det ser ut som om NAV Ålesund og en nabokommune ikke helt har forstått det. 

Gjeldsrådgivning er et viktig tema som stadig fler har behov for. Vi har bygget vårt system på Consumer Credit Counceling Services, som er Englands ledende stiftelse for gratis økonomisk rådgivning og praktisk arbeid i forhold til nedbetalingsordninger som er til å leve med for skyldneren. I England har de opplevet en eksplosiv pågang, og har i dag 800 personer som bare jobber med gjeldsrelaterte spørsmål. Årlig hjelper de titusenvis av mennesker til å ta tilbake kontrollen over egen økonomi. 

En undersøkelse vi gjorde i kommunene på ettersommeren i år viser at de aller fleste av de 279 kommunene som svarte kan fortelle om en markant økning på henvendelsene pr. juli/august 2009. Det å kunne bidra til at menensker tar tilbake kontrollen over egen økonomi gir både personlig og samfunnsmessig gevinst.

Vi var så naive at vi trodde at det å kunne tilby inntil 14 arbeidsplasser ville være kjærkomment selv for NAV Ålesund  og omkringliggende kommuner. Vi hadde en klar forventning om at de virkemidler som finnes, eksempelvis tidsbegrenset- eller tidsubegrenset lønnstilskudd samt deltagelse i kvalifiseringsprogrammet ville være noe NAV ville jobbe med for å få på plass. Så skjedde ikke.

Kvalifiseringsprogrammet er et flott tilbud som virkelig gir mennesker muligheter. Riktignok bare de ikke skal jobbe for Foreningen Fattignorge eller Gjeldstelefonen ser det ut til. Vi har en person i Ålesund som søkte om deltagelse i programmet, men fikk avslag der man også henviser til at foreningen allerede har en person på lønnstilskudd - noe som faktisk er feil. Man tror heller ikke at Gjeldstelefonen er et riktig sted for denne personen. Det hører med til historien at ingen har henvendt seg til oss for å få en bekreftelse på hvilke arbeidsområder en stilling her ville omfatte.  I stedet benytte muligheten vi serverte på sølvfat til å få denne personen i en fast jobb, sørger man for at vedkommende blir stående utenfor arbeidslivet. Det å måtte se langt etter et ønsket jobbtilbud og måtte være tvunget til å søke sosialhjelp er meget urimelig, demotiverende og oppfattes som en bekreftelse på et egnethet og kompetanse i forhold til å få folk i arbeid har dårlige levekår i enkelte kommuner. Det at det såkalte hjelpeapparatet ikke hjelper, men holder folk utenfor arbeidslivet mener vi er i særklasse alvorlig.

I en nabokommune fikk en person vedtak om å komme inn i kvalifiseringsprogrammet, fordi NAV var opptatt av inntektssikring for denne personen. Da det kom frem at han skulle jobbe for Foreningen Fattignorge trakk man tilbudet tilbake og satte personen på sosialhjelp. I et vedtak forstår vi det som om uansett hva slags arbeid hans søker hos oss vil det bli avslag.

Det hører også med til historien at denne personen ble oppringt fra NAV en ettermiddag og tilbudt å kjøre en brødbil samme natten som en del av kvalifiseringsprogrammet. Det foreligger ikke noe skriftlig tilbud, og som familiefar er nattarbeid selvsagt særdeles problematisk. Han kunne ikke ta den jobben, både på grunn av det korte varselet og fordi dette ikke var noe han kunne tenke seg så lenge han hadde et jobbtilbud fra Foreningen Fattignorge og Gjeldstelefonen, det var bare opp til NAV å legge tilrette. Hans CV tilsier også at arbeid for Gjeldstelefonen er mer i tråd med denne. Vedkommende la også vekt på at det at han ikke kunne ta denne jobben ikke skulle bli brukt mot han. Det ble lovet, men ikke holdt. I nødhjelpsøknad blir den avslått med begrunnelse at han takket nei til denne kjørejobben - og at man derfor regnet med at han ikke var arbeidsøker. 

Historien slutter dessverre ikke her heller. Foreningen har kostet på opplæring for mer enn 50 000 kr. på disse personene, hvor en av instruktørene også brukes av NAV og Fylkesmannen for å holde kurs for kommunale gjeldsrådgivere. Det spiller visst ikke noen rolle at vi har foran oss kompetente personer som kan gjøre en viktig jobb, her er det visst maktpåliggende at man ikke skal bidra til at foreningen får ansatt noen til å gjøre denne viktige jobben.

Begge avslagene er påklaget av foreningens advokat, men klagesystemet er så tungrodd og tidkrevende at såfremt klagene havner hos Fylkesmannen er vi i beste fall langt ut på vårparten. Hva gjør to forsørgere uten en forutsigbar inntekt i denne tiden?

Paradokset er at begge disse personene har et brennende ønske om å jobbe for Foreningen Fattignorge og Gjeldtelefonen. I påvente av en løsning er begge arbeidssøkere i NAV systemet, men arbeider begge hos oss som frivillige, og gjør en formidabel jobb.

Vi reiser tvil om både lovligheten av denne saksbehandlingen, og at brukere av NAV sine tjenester totalt blir overkjørt og at ingen engang hører på deres ønsker.

På dette grunnlag har vi lagt saken frem for sosialrettseksperter som snakker om både undertrykkelse av brukere og referanser til grunnloven.

Uansett synes vi det er leit at den største velferdssatsningen i vår tid, NAV, i stedet dessverre kan se ut til på bli den største trusselen mot velferden når man har mulighet til å misbruke makt uten at finnes en god nok internkontroll. De som har kommet i en vanskelig situasjon er avhengig av at velferden er der for dem når de trenger den.